›
Fraktur og stressfraktur (tretthetsbrudd)
Fraktur og stressfraktur (tretthetsbrudd)
Oversikt
Brudd er vanlig. Barn og eldre har økt risiko for å pådra seg et brudd. De fleste brudd skjer i en ellers frisk knokkel, der kreftene er større enn hva knokkelen kan tåle. De fleste ankelbrudd forårsakes av fall, vridninger eller forkjærte landinger etter hopp, ofte i forbindelse med utøvelse av forskjellige former for sport og idrett.
Når et brudd oppstår, vil alltid bløtdelene rundt knokkelen også skades, i større eller mindre grad. Ved ankelskader og ved innkilte brudd kan det for eksempel være vanskelig å skille mellom et brudd og en forstuing med skade bare av ligamenter.
Tretthetsbrudd oppstår av to grunner. Enten ved at en frisk knokkel må gi etter for en unormalt stor belastning eller ved at en allerede svak knokkel ikke tåler det som vanligvis er en normal belastning. Sistnevnte kan ha opphav i den generelle helsa. Jenter som spiser lite, trener mye og derav mister menstruasjonen er særlig utsatt. Hormonforstyrrelsen som oppstår av at menstruasjonen uteblir fører til en ubalanse mellom cellene som bygger opp og bryter ned bein, dette medfører redusert beintetthet.
Symptomer
Et brudd oppstår som regel i forbindelse med en vridning, fall eller annen akutt skade, og gir umiddelbart kraftige smerter. Mange beskriver at de hører eller kjenner et knekk eller smell i skadeøyeblikket, og at det føles som om noe gir etter eller brekker.
Det utvikles ofte raskt betydelig hevelse og væskeansamling rundt ankelen. Området er tydelig ømt, og det kan oppstå blåmerker og blødninger under huden. Smertene gjør det vanskelig eller umulig å belaste foten, og mange klarer ikke å stå eller gå. I noen tilfeller kan man se en synlig feilstilling, kul eller misdannelse i området.
En stressreaksjon utvikler seg gradvis som følge av gjentatt belastning over tid, og ikke etter én enkelt akutt skade. Smertene starter ofte forsiktig og merkes typisk under aktivitet, spesielt ved løping eller hopping. I begynnelsen forsvinner ubehaget gjerne når man hviler, men dersom belastningen fortsetter, kan smertene komme tidligere i økten og vare lenger etterpå. Etter hvert kan man også oppleve smerter i hvile.
Det er vanlig med tydelig, lokal ømhet når man trykker direkte på et avgrenset område. Noen opplever lett hevelse, og det kan være smertefullt å hoppe eller stå på ett ben. Mange beskriver også stivhet eller ømhet ved oppstart av aktivitet, for eksempel om morgenen.
Dersom tilstanden ikke tas på alvor og belastningen ikke justeres, kan en stressreaksjon utvikle seg videre til et tretthetsbrudd, hvor smertene blir mer konstante og intense.
Behandling
Tilhelingen av et beinbrudd begynner praktisk talt i samme øyeblikk som bruddet inntrer. Helingen forløper hurtigere hos barn enn hos voksne og raskere hos friske enn hos svekkede og gamle mennesker. Noen knokler heler hurtigere enn andre, og dessuten spiller bruddets karakter, bløtdelsskader og ernæringen en rolle. Kallusdannelsen tar fra et par og opp mot 16 uker, men etter det går det lengre tid før knokkelen blir like sterk som før. Det er viktig at knokkelen belastes gradvis for at oppbyggingen av kallus kan få det riktige forløpet. Behandling av ankelbrudd avhenger av type brudd og bruddskadens alvorlighetsgrad. Etter et ankelbrudd må man vanligvis gå med gips i 5-6 uker. Enkelte kan ta av gipsen noe tidligere dersom bruddet har grodd tilstrekkelig. Det er viktig at man beveger på tær og kneledd for å opprettholde god sirkulasjon mens man har gipsen på. Dersom tærne blir hvite, misfarget eller hovner opp kan det være nødvendig å fjerne/bytte gipsen.
Tretthetsbrudd, eller stressfraktur som det heter på fagspråket, utgjør ti prosent av idrettsskadene i Norge. Dette er en overbelastning over tid, såkalt mikrobrudd.
For å diagnosere tretthetsbrudd i underben eller fot er MR det mest vanlige. Der ser man på bløtvev, benmargsødem og graden av skaden. Man trenger sjelden gips, men bør bruke en ortose for å avlaste. Dette er viktig etter tretthetsbrudd er blitt oppdaget:
-Etter sykdom; ikke begynn der du slapp før du ble syk. Øk treningsmengden gradvis.
-Har du trent lite og setter deg et mål om å delta i et løp, vær realistisk. For rask økning av treningsmengde er en sikker vei til tretthetsbrudd.
-Spis nok mellom øktene, særlig jenter er mest utsatt her. Mister du menstruasjonen er veien kort til redusert bentetthet og dermed tretthetsbrudd.
-Bytter du sko, bruk tid på å venne foten til de, kun 1 grads forskjell kan utgjøre stor belastning for foten.
-Gjør gradvis overgang til ny teknikk, som f.eks forfotsløping- selv om denne løpeteknikken kan være mer skånsom for ulike typer kneplager, må overgangen være skånsom.
Forebygge:
- Du kan sammenlikne knoklene med et tre som snur seg etter vinden. Sånn er naturen, den og vi tilpasser oss belastninger over tid. Når du for eksempel begynner å trene igjen etter sykdom, og går tilbake der du slapp før du ble syk setter du deg i risikosonen for en stressfraktur. Akkurat som et tre som står værhardt til kan kroppen tilpasse seg ganske store belastninger, men den belastningen må økes gradvis.
Bestill time
Velg klinikk og behandling for å gå videre
1. Velg klinikk
2. Pasienttype
3. Behandling
feilmelding