›
Jumpers knee
Jumpers knee
Oversikt
Jumpers knee, også kalt patellatendinopati, er en overbelastningsskade i senefestet til den store lårmuskelen på fremsiden av låret, musculus quadriceps femoris. Skaden rammer oftest patellarsenen, som går fra nedre del av kneskålen og fester på øvre del av skinnebenet. Tilstanden oppstår som følge av gjentatt og høy belastning over tid, spesielt i idretter med mye hopping og støtbelastning.
Hopperkne er svært vanlig i idretter som volleyball og basketball, men forekommer også hyppig i fotball, friidrett, dans og andre aktiviteter som krever kraftig og eksplosiv knestrekk. Menn er generelt mer utsatt enn kvinner, trolig på grunn av større kraftutvikling i lårmuskulaturen og høyere belastning på senen. Skaden utvikler seg som regel gradvis, selv om enkelte kan oppleve en mer akutt debut.
Rask økning i treningsmengde, lite variasjon i treningen og høy totalbelastning er kjente risikofaktorer. Selv om mange utøvere med hopperkne kan prestere godt i spensttester, kan smertene bli så hemmende at de til slutt må redusere eller stoppe aktiviteten.
Symptomer
Det typiske symptomet ved jumpers knee er smerte lokalisert rett under kneskålen, der patellarsenen fester. I noen tilfeller kan smerten også sitte i øvre kant av kneskålen eller ved festet på skinnebenet. Smerten utløses særlig ved hopping, spurting, retningsforandringer eller annen kraftig belastning av knestrekkemuskulaturen.
I tidlig fase merkes smerten gjerne mot slutten av en treningsøkt eller etter aktivitet. Etter hvert kan den komme tidligere i økten og vare lenger etterpå. Noen opplever også stivhet og ømhet dagen etter belastning. Dersom tilstanden forverres, kan smerten bli så uttalt at den påvirker både prestasjon og daglige aktiviteter.
Diagnosen stilles som regel på bakgrunn av sykehistorie og klinisk undersøkelse. Ultralyd eller MR kan brukes som supplement, men funn på bilder må tolkes med forsiktighet, da det er vanlig å se forandringer i senen også hos personer uten symptomer.
Behandling
Behandling av jumpers knee krever tid og strukturert oppfølging. Fullstendig hvile alene løser ikke problemet, selv om symptomene kan avta midlertidig. Når belastningen gjenopptas uten tilstrekkelig opptrening, kommer smertene ofte tilbake. Det kan likevel være nødvendig å redusere eller midlertidig stoppe smerteprovoserende aktivitet for å skape et bedre utgangspunkt for rehabilitering.
Den viktigste behandlingen er et målrettet og progressivt styrkeprogram for senen og omkringliggende muskulatur. Både eksentrisk trening og tung, langsom styrketrening har dokumentert effekt. Øvelsene kan gi moderat smerte under utførelse, og det er normalt at belastningen justeres gradvis etter en smertegrense som tolereres uten at plagene forverres over tid.
For at rehabiliteringen skal ha best mulig effekt, må annen aktivitet som provoserer smerten reduseres i perioden. Alternativ trening som sykling eller aktivitet i basseng kan være gode alternativer for å opprettholde kondisjon uten å belaste senen unødvendig.
Rehabiliteringsforløpet krever tålmodighet og disiplin. Mange trenger minst seks til åtte uker før de merker tydelig fremgang, og ofte flere måneder før full retur til idrett. Dersom konservativ behandling ikke gir ønsket effekt over tid, kan andre tiltak som injeksjonsbehandling eller kirurgi vurderes, men dette er som regel siste utvei. Målet er alltid å bygge opp senens toleranse for belastning og sikre en trygg og varig tilbakeføring til aktivitet.
Bestill time
Velg klinikk og behandling for å gå videre
1. Velg klinikk
2. Pasienttype
3. Behandling
feilmelding