top of page

Korsbåndskade (ACL)

Bestill time

Korsbåndskade (ACL)

Oversikt

I kneet har vi to korsbånd, et fremre og et bakre. Begge er viktige for å støtte og stabilisere kneet.

Årlig oppstår det i Norge ca. 4000 nye tilfeller. Det fremre korsbåndet er det hyppigst skadete

leddbåndet i kneet og skades nesten 10 ganger hyppigere enn bakre korsbånd. Aldersgruppen

15 til 45 år har høyest risiko og gjenspeiler at ca. 70% av skadene oppstår innenfor idrett.  60-75%

av alle fremre korsbåndskader er forbundet med samtidig meniskskade, opptil 50% har skade på

sideleddbåndene. Kneet er spesielt utsatt for skader da det forbinder de to lengste knoklene i

kroppen, og at hele kroppsvekten overføres til foten via kneet.


Operasjon eller ikke?

I Norge opereres omtrent halvparten av alle som pådrar seg en fremre korsbåndsskade. Det er bred

enighet blant forskere og klinikere om at det er viktig at kneet er uten hevelse, har tilnærmet full

bevegelighet og god styrke før det eventuelt opereres. Det er derfor ikke viktig at kneet må opereres

så raskt som mulig. Første del av rehabiliteringen er å få så god knefunksjon som mulig. Responsen

på rehabiliteringen er forskjellig, vanligvis fattes det en avgjørelse 4-12 uker etter skaden. De fleste vil

erfare at kneet fungerer godt til daglige aktiviteter og fysisk aktivitet som ikke innebærer mye vridningsbevegelser. Mange vil da velge å avvente kirurgisk behandling – mens mange ønsker å stabilisere kneet gjennom kirurgisk behandling på bakgrunn av følelse av at kneet svikter. En fullgod ikke-operativ behandling innebærer regelmessig strukturert trening i 3 – 6 måneder før kneet funksjon er optimal.

Verdt å merke seg: Gjennomsnittlig langsiktig resultater er likt for de som velger og rehabiliterer kneet uten operasjon sammenliknet med dem som velger å operere.



Symptomer

En fremre korsbåndsskade oppstår som regel akutt i forbindelse med en vridning, brå retningsforandring eller landing etter hopp. Mange beskriver at de hører eller kjenner et tydelig “knepp” eller “smell” i skadeøyeblikket. Smerten kommer raskt, og kneet føles ofte ustabilt med en umiddelbar opplevelse av at det svikter.

I løpet av kort tid utvikles det vanligvis betydelig hevelse i kneet, ofte innen de første timene etter skaden. Dette skyldes blødning inne i leddet. Bevegeligheten blir redusert, og det kan være smertefullt å bøye eller strekke kneet fullt ut. Mange har vansker med å fortsette aktiviteten, og det kan være utfordrende å belaste beinet normalt.

Etter den akutte fasen kan smerten avta noe, men følelsen av ustabilitet vedvarer ofte. Kneet kan oppleves som usikkert ved vridninger, raske bevegelser eller når man går i trapper og på ujevnt underlag. Noen opplever gjentatte episoder der kneet “gir etter”, spesielt ved idrett eller aktiviteter som stiller krav til stabilitet og kontroll.

Behandling

Et godt fysioterapiprogram vil fokusere på tre områder;
Styrke. Musklene rundt kneet må styrkes. Dette gjelder både musklene på fremsiden og baksiden av låret. Dette er vesentlig fordi disse musklene kan gjøre en del av jobben som tidligere ble ivaretatt av korsbåndet. Muskulær styrke vil også bidra med støtdempingsegenskaper som reduserer belastningen på andre og sårbare strukturer i kneet (brusk og menisk).
Bevegelighet. En korsbåndskade vil kunne medføre tilstivning og redusert bevegelighet. Det er derfor viktig å gjenvinne bevegeligheten så raskt som mulig etter skaden. Dette oppnås ved at man så raskt som mulig starter med aktive øvelser og lett sykling på ergometersykkel.
Nevromuskulær kontroll. Nervesystemet sender mange signaler til hjernen om kneets stilling og bevegelser. Hjernen i sin tur gir beskjed til musklene rundt kneet som respons til dette. Dette er en viktig funksjon som blir skadelidende i forbindelse med en korsbåndskade. Det er derfor viktig å trene opp denne funksjon igjen. Trening av kontroll og stabilitet oppnås gjennom tidlig iverksettelse av spesifikke øvelser instruert av kompetent fysioterapeut.

Rehabilitering
Etter inngrepet skal det umiddelbart startes et strukturert rehabiliteringsprogram. Det er helt avgjørende for resultatet at pasienten forplikter seg til rehabiliteringsprogrammet som kan strekke seg over et 1⁄2 til ett år. Rehabiliteringsprogrammet vil bli tilpasset den operasjon som er utført og modifiseres i henhold til eventuelle tilleggs prosedyrer som ble utført.
I første fase av rehabiliteringen fokuseres det på bevegelighet. Dette er avgjørende for å unngå tilstivning i kneet – og forskning viser at en kombinasjon mellom ro og kontrollerte bevegelser de første ukene er særdeles viktig for å legge forholdene til rette for en optimal rehabilitering. Instruksjoner om øvelser for dette formål blir gitt i tilslutning til inngrepet. Krykker anbefales de første 1 – 2 uker, deretter vil de fleste kunne belaste fullt. Bruk av ergometersykkel uten motstand er en god øvelse og kan som regel initieres 1 – 2 uker etter operasjon. Bilkjøring tillates når kneet har gjenvunnet tilfredsstillende mobilitet og er smertefritt – vanligvis etter 2 – 3 uker.
Andre fase av rehabilitering starter 6 uker etter operasjon. Innen 6 uker etter operasjonen er målsetningen at kneet skal være fritt for hevelse, og bevegeligheten skal tilnærmet være normal. Fokuset er nå fortsatt på stabilitetsøvelser, men også på styrketrening. Belastingen i styrketreningen bør være gradvis økende og skal styres av fysioterapeut. Fysioterapeuten skal kontinuerlig overvåke treningen og kneets respons på belastningen som gis. Dersom øvelsene gir økende hevelse eller smerter, så skal belastningen reduseres og treningsprogrammet endres. Fysioterapeuten bør kontakte ansvarlig kirurg dersom kneets respons på trening ikke er som forventet og ikke kan kontrolleres ved endret treningsbelastning.
Tredje fase av rehabiliteringen er individuell og tilpasset den enkeltes aktivitetsnivå og idrettsgren. Etter 3 måneder tillates fri trening – som fortsatt skal tilrettelegges av fysioterapeut og styres etter kneets respons på økende belastning. Vanligvis tar det minst 9 måneder før man tillater tilbakeføring til trening i kontaktsport. Det er ønskelig at muskulær styrke, ettbens hopp funksjon og standardiserte spørreskjema benyttes til å evaluere knefunksjonen før pasienten starter med kontaktidrett. Vi anbefaler at vridningsidrett kan startes når kneets styrke er >90% sammenlignet med frisk side, og ettbens hoppetester kan gjennomføres med resultat >90% sammenlignet med frisk side. Ha gjennomført minst 4 uker med full intensitet i alle treninger uten symptomer fra kneet. Dette gjøres typisk etter at spilleren har bestått kravene i funksjonstestene. Når man så er tilbake i spill har vi kunnskap om at de aller fleste nye skader oppstår i kampspill, og de oppstår typisk de første tre månedene etter at man har spilt sin første kamp. Det er viktig å trene mye idrettsspesifikt.  Vi anbefaler derfor følgende retningslinjer for opptrapping av kampaktivitet: Max en kamp per uke de første tre månedene (dette gjelder også i cuper). Tilbakeføring til håndball kan eksempelvis være: I første kamp spilles omtrent 5 minutter i hver omgang. Andre kamp 7-8 minutter i hver omgang, tredje kamp 10 minutter per omgang osv. Spille de første kampene på litt lavere nivå enn sitt eget toppnivå. Fokusere på å få gode opplevelser – ikke være matchvinner. Ikke spille kamper på «dårlige knedager» eller hvis man er sliten (fysisk eller mentalt)
Alle som har hatt en korsbåndskade, har på sikt økt risiko for slitasjeforandringer i kneleddet (artrose). Det er ikke vitenskapelig dokumentert at rekonstruksjon av fremre korsbånd forebygger artrose, men rekonstruksjonen nedsetter risikoen for skade på menisken og bedrer tilhelingen av skadet menisk. Dersom du er overvektig, bør du prøve å gå ned i vekt. Redusert kroppsvekt belaster kneet mindre, minsker artroserisikoen og bedrer fysisk kapasitet.
Gjennomsnittlig langsiktig resultater er likt for de som rehabiliterer kneet uten å operere med de som opererer.

Bestill time

Velg klinikk og behandling for å gå videre 

1. Velg klinikk

2. Pasienttype

3. Behandling

feilmelding

Sportsklinikkene-logo-blue.png

Spesialister innen muskel- og skjeletthelse

Behandling for både mosjonister, mannen i gata og toppidrettsutøveren. 

  • Instagram
  • Facebook
  • Youtube
Kontakt

911 95 300

Personvernerklæring

Gjør kloke valg

Personvern | Vilkår

© 2026 Sportsklinikkene. Alle rettigheter reservert.

bottom of page