Legg og fotplager

Tretthtsbudd

Her kan du lese om noen av de vanligste legg- og fotplagene vi kan hjelpe deg med:

Plagene kan oppsto både akutt og gradvis, og medfører ofte redusert funksjon, ubehag i hverdagen og nedsatt prestasjonsevne. Det er bedre å ta tak i det tidlig, og finne ut av hva som er årsaken til problemet ditt før det har gått for lang tid.

Anatomi og skademekanisme

Muskelskader blir ofte inndelt i to typer skademekanismer: kontusjonsskader og distensjonsskader.

Kontusjonsskader er forårsaket av slag/støt mot leggen (f.eks. spark i fotball). Her blir muskulaturen

komprimert mot underliggende ben, noe som kan føre til dype muskelskader. Distensjonsskader er som

oftest delvise avrivninger i den overfladiske leggmuskelen, og blir ofte kalt «tennislegg». De som er mest

utsatt for slike skader er utøvere i idretter hvor spenst og hurtighet er viktige. Eksempler på idretter med risiko

for muskelrupturer kan være sprint og hekkeløpere i friidrett, tennis, badminton, volleyball, squash, håndball

og fotball.

Symptomer og diagnose

Muskelskader kan oppstå flere steder i leggmuskulaturen, både dypt og overfladisk. Det varierer derfor hvor

selve smerten er lokalisert. Typiske symptomer er akutte smerter i leggens bakside på øvre/midtre del.

Etter at skaden har oppstått utvikles det ofte lokal smerte, hevelse og nedsatt ankelfunksjon

(vansker med å gå på tå). Hvis selve fascien revner, vil huden bli misfarget ca. to til tre dager etter skaden

har oppstått.

Behandling

Ved mistanke om en muskelskade vil det være hensiktsmessig å oppsøke en fysioterapeut eller lege. I

akuttbehandlingen er det svært viktig med bruk av PRICE-prinsippet, som bør gis i to dager. Videre

undersøkelse og behandling anbefales å gjøres 3 dager etter skaden oppstår. Deretter begynne med gradvis

rehabilitering med økning av bevegelsesutslag og styrketrening.

Hvis en er uheldig og pådrar seg en slik muskelskade kan smertene vedvare i flere uker. Det er på den andre siden

svært sjelden indikasjon for operasjon. Det kan være behov for bruk av ikke-steriode antiinflammatoriske

legemidler (NSAID) dersom det foreligger en større muskulærblødning.

Prognosen er bra, og en kan vende tilbake til idrett og aktivitet når det er full, smertefri og sidelik bevegelighet, samt full muskelstyrke. Det avhenger fortsatt av hva slags aktivitetsnivå personen/utøveren skal tilbake til. Dersom det er en mindre muskulærblødning kan det ta 4-6 uker, mens det kan ta 8-12 uker ved en alvorlig indre muskulærblødning. Det er en økt risiko for reskade dersom tilhelingen utvikler betydelig arrvev og redusert bevegelighet.

Hva kan vi hjelpe med?

Vi kan være behjelpelig med en rask undersøkelse og diagnostisering. Terapeut kan iverksette både akutte tiltak, veiledning og råd. Terapeutens oppgave vil være å sette opp en plan inndelt i faser for rehabiliteringen, basert på dine individuelle behov og ferdigheter. Vi kan gjennomføre tester for å kunne måle fremgangen under rehabiliteringen og gjøre tiltak dersom rehabiliteringen ikke følger det normale. Behandlingen vil være tilpasset din individuelle målsetting og oppfølging basert på spesifisitet, variasjon og progresjon. Husk alltid å spørre din terapeut dersom du er i tvil om noe.

Anatomi og skademekanisme

Akillessenen, som er den tykkeste senen i kroppen, dannes fra to store bakre leggmuskler

(m. Gastrocnemius og m. Soleus). Akillesseneavrivninger (heretter benevnes ruptur= avrivning)

deles inn i to kategorier delvis (partiell) og total ruptur. Slike skader forekommer oftest hos aktive

mosjonister i 30-40 års alderen, som gjenopptar idrettsaktivitet etter å ha holdt opp over en

lengre periode. Typiske aktiviteter/idretter skader skjer kjennetegnes ofte av raske

retningsendringer og hopp (for eksempel: squash, tennis, badmington, fotball, håndball etc.) og

menn er 10 ganger mer utsatt sammenlignet med kvinner. Avhengig av type behandling er lengre

tid med redusert muskelstyrke og funksjon normalt. 30-40% av utøvere med en total akilles

ruptur returnerer til det samme fysiske nivå som før skaden.

I de fleste tilfeller er skademekanismen maksimal eksentrisk (under forlengelse) belastning av

leggmuskulaturen der typisk beskrivelse vil være et kraftig fraspark på vektbærende fot med utstrakt kne.

Dette kan også skje ved uventet bøy i ankelleddet der leggmuskulaturen trekker seg sammen som en refleks (eksempelvis ved fall i ett hull eller ved at det siste trinnet «mangler» når man går ned en trapp). De som opplever at akillessenen ryker, forteller ofte om at de hørte ett smell eller at noen sparket dem i leggen. Etterfulgt av akutte og intense smerter hos enkelte, men andre beskriver også at smerte ikke er det verste. De har som regel vanskeligheter med å gå på tå og sliter med å gå normal skrittlengde på grunn av redusert muskelkraft.

Symptomer og diagnose:

Personer som opplever denne skaden vil ofte oppleve akutte og intense smerter, samt et ledsagende hørbart smell. Det vil ikke være mulig å gå på tå, samt være preget av forkortet skrittlengde grunnet svak leggmuskulatur. Det finnes ofte et gap i senevevet på 2-5 cm fra oversiden av hælbenet. Etterhvert vil skadeområdet fylles med blod som kan medføre ødem og det utvikles ofte misfarging i huden. Dersom senen ryker bør dette avdekkes raskt, slik at de som skal opereres får gjennomført dette i løpet av kort tid. En lege eller terapeut bør stå for den kliniske undersøkelsen. Dersom diagnostiseringen er usikker kan ultralyd eller MR-undersøkelse være supplerende for sikkerhetens skyld.

Behandling

Den vanlige behandlingsformen avhenger av hvilket aktivitetsnivå personen skal tilbake til, men den vanligste behandlingen av totalruptur hos idrettsutøvere er å sy endene på akillessenen sammen igjen. Enten om den totale akillesrupturen velges å behandles konservativt eller operativt vil det være bruk for en walker/støvel (se bilde 2.2) med kiler inni som løfter hælen opp slik at det bedrer tilhelingen. Prognosen for behandling konservativt er omkring 20 uker og dersom det er gjennomført en operasjon er lengden på rehabiliteringen estimert til 16 uker før en kan begynne på retur til evt. idrett (ikke kontaktsport) og kontaktsport 20-24 uker. Tradisjonelt anbefales det å vente 12-16 uker med jogging. Rehabiliteringen av en akillesruptur tar ofte lang tid (9-12 før vedkommende er 100% bra igjen) og krever tålmodighet.

Hva kan terapeuten være behjelpelig med?

Terapeutens oppgave vil være å sette opp en plan inndelt i faser for rehabiliteringen, basert på dine individuelle behov og ferdigheter. Hun/han kan gjennomføre tester for å kunne måle fremgangen under rehabiliteringen og gjøre tiltak dersom rehabiliteringen ikke følger det normale. Husk alltid å spørre terapeuten din dersom du er i tvil om noe.

Beinhinnebetennelse er en av de vanligste overbelastningsskadene hos løpere og i eksplosive

idretter. Det utgjør opptil 50% av alle skader i leggen i visse idretter. Økt muskelstørrelse og

stølhet i forbindelse med intense treningsperioder antas å være en utløsende årsak til en slik

type skade. Ved langvarig og repetert belastning utvikles en betennelse (overbelastning) i

muskelfestet i beinhinnen som er festet til selve benet. Smertene skyldes betennelsen samt

arrvevsdannelse og fortykket hinne (fascie) rundt muskulaturen. Resultatet er at det blir for

trangt for muskulaturen.

Symptomer og diagnose

Vanlige symptomer er smerte langs innsiden av nedre 2/3 av skinnebenet. Smertene beskrives

ofte som ømhet og er verst under og i etterkant av trening. Forverring sees ofte i sammenheng

med økt treningsintensitet og aktiviteter som krever løping og hopping. Predisponerte faktorer

kan være at leggene er utadrotert og overpronasjon i ankelledd.

Behandling

Behandlingen anbefales å bestå av hvile, alternativ trening, tøying av leggmuskulatur og

NSAID-behandling, en korreksjon av eventuelle feilstillinger og bruk av spesiallagde såler

og sko. Prognosen er generelt god dersom man følger et konservativt behandlingsopplegg. En

gradvis tilnærming i treningen er anbefalt og det bør kontinuerlig gjøres vurderinger av f.eks.

en fysioterapeut i forhold til økning av treningsmengde og intensitet. Det er også mulig med

operativ behandling for dette, noe som har vist tilfredsstillende resultater hos mange.

Hva kan vi hjelpe med?

En terapeut hos oss vil først og fremst foreta en grundig undersøkelse. Terapeuten vil forsøke

å gi en forklaring på plagene dine og gi informasjon om hvilke rehabiliteringsfaser som gjelder.

Vi vil sammen med pasienten utarbeide et tilpasset treningsprogram som er rettet mot en

individuell målsetting. Du vil få veiledning og råd om hvordan du skal komme tilbake til

hverdagen og om trening, samtidig som vi tilbyr tett oppfølging gjennom hele rehabiliteringen.

Betennelse i akilles (akillestendinopati) er en tilstand som kan føre til smerte, hevelse og stivhet i akillessenen i foten. Akillessenen er den store senen på baksiden av leggen, og er den største og sterkeste senen i kroppen. Det er antatt at tilstanden skyldes små mikrotraumer i akillessenen. Hvis senen ikke er fullstendig helet før det oppstår flere mikrotraumer, kan det over tid oppstå skade på akillessenen, kjent som akillestendinopati. Tendinopati er en betegnelse på degenerative forandringer i senevevet.

Akillestendinopati kan være både en akutt eller kronisk tilstand. Akutt tendinopati oppstår over en periode på få dager, og er vanligvis et resultat av en plutselig økning i aktivitet og medfølgende økt belastning på akillessenen, mens kronisk tendinopati i akillessenen oppstår gradvis over en lengre periode. Kronisk tendinopati medfører ofte at det danner seg fortykkelser og arrvev i senen på grunn av degenerasjon, og omorganisering av kollagenfibre.

Tilstanden forekommer oftest midtveis oppe i senen omtrent i overgangen fra sene til muskel, men kan også oppstå i selve festepunktet til senen i hælbenet. Tilheling av seneskader i akilles skjer generelt svært langsomt på grunn av dårlig blodforsyning i akillessenen og dette bidrar til at akillestendinopatier ofte blir langvarige og kronisk tilbakevendende.

Dette rammer ofte idrettsutøvere, samt yrkesaktive med fysisk arbeid. Idrettsutøvere blir ofte rammet tidlig i sesongen, og er da et resultat av at belastningen økes for hurtig med et for dårlig treningsgrunnlag. Trening med dårlig fottøy, mye hard trening i motbakke, eller daglig bruk av høye hæler eller sko med flat såle uten demping er alle faktorer som øker risikoen for akillestendinopati.

Symptomer og diagnose:

Akillestendinopati er mer vanlig hos menn enn kvinner, og tilstanden forekommer oftere hos personer over 40 år. Symptomene oppstår gradvis med verkende smerter på baksiden av ankelen og hælen under aktivitet, spesielt trening i motbakke eller trappegang kan fremkalle smerte. Smerte og stivhet er som regel verst om morgenen. Smerten kan deles inn i fire faser, hvorav det i første fase kun er smerter etter aktivitet, som vil forsvinne etter litt hvile. Morgenstivhet er et typisk tidlig tegn. I neste fase kjenner man smerte under aktivitet, men man klarer likevel å gjennomføre. I tredje fase er smerten derimot så intense under aktivitet at deltakelse ikke er mulig. I siste fase er det smerter selv når pasienten er i ro.

Typisk for langdistanseløpere og joggere er verkende smerter og stivhet i akillessenen, og hælen som avtar etter at man har fått varmet opp. Dersom man trosser smerten og fortsetter løpetreningen vil smerten etter hvert bli skarpere og mer vedvarende. Akillessenen vil som regel føles øm og vond å ta på og det er vanlig at det oppstår fortykkelse av senen

Det er flere tilstander som kan ha samme symptombildet som akillestendinopati. For å kunne få riktig behandling, er der derfor viktig at en lege eller fysioterapeut gjør en grundig anamnese, samt undersøkelse for å stille korrekt diagnose. Ultralyd eller MR-bilder kan være nyttig for å stille diagnosen.

Behandling

Det er viktig at man en periode avstår fra alle aktiviteter som fremprovoserer symptomene for å tillate tilstrekkelig restitusjon og tilheling, slik at man unngår å forverre tilstanden. Dersom man trosser smerter ved aktivitet, vil man kun gjøre skaden verre og smerten vil kunne øke i intensitet. Dette betyr ikke at man ikke kan trene overhodet, men at intensiteten og treningsmengden må reduseres.

Dersom man har smerter i akillessenen om morgenen eller i forbindelse med aktivitet bør man oppsøke fysioterapeut så tidlig som mulig. Desto tidligere man oppsøker hjelp desto mer ukomplisert og kortvarig vil behandlingsforløpet være.

Et rehabiliteringsprogram som inneholder øvelser for akillessenen og bakre leggmuskulatur vil bli satt i gang ved konsultasjon hos fysioterapeut/osteopat. Eksentrisk belastning av akillessenen er som regel hovedfokus under opptrening. Behandlingen kan også inkluderer massasje, akupunktur, ultralyd, trykkbølgebehandling eller taping. Terapeuten vil også kunne

anbefale generelle styrkeøvelser, og gi råd og veiledning angående når du kan gjenoppta trening eller full aktivitet.

Det kan ta opptil tre måneder å returnere til normal aktivitet. Omtrent 1 av 4 personer med akillestendinopati vil oppleve markant bedring av symptomene innen 3-6 måneder under veiledning av fysioterapeut.

Prognose

Sjansen for å bli helt bra er god. Ved avlastning vil tilstanden vanligvis bedres i løpet av noen dager til uker. Men ofte vil rehabiliteringen ta flere måneder. Det kan i enkelte tilfeller oppstå komplikasjoner i form av at plagene blir kroniske. En sjelden gang kan også en avrivning av akillessenen oppstå som følge av svekket sene. Det er viktig å ta hensyn i rehabiliteringsperioden, og øker sjansene for å bli kvitt plagene.

Plantarfascitt er den vanligste årsaken til hælsmerter hos idrettsutøvere, særlig løpere.

Det er også en relativt vanlig tilstand mennesker i 40 års alderen og oppover. Det utvikler seg

ofte til å bli en kronisk smertefull tilstand fra hælbenet og på innsiden av fotbuen. De vanligste

disponerende faktorene er hulfot, overpronasjon og overtrening på hardt underlag.

Symptomer og diagnose

Smertene er verst om morgenen, og avtar utover dagen og etter oppvarming/ved aktivitet.

Mens ved alvorlige tilfeller kan de være konstante smerter hele dagen. Diagnosen er baseres

på sykehistorien. Symptomene utvikles oftest gradvis.

Behandling

Behandlingen som er anbefalt er endring av treningen og aktiviteten en blir utsatt for. Tilstrebe en endring av belastningsmønsteret og alternative øvelser og ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAID), hæloppbygging og eventuelt tilpasning av spesiallagde innleggssåler med åpning av det smertefulle området.

Videre er tøying av plantarfascien og leggmuskulaturen viktig. Tverrfriksjon kan også være hensiktsmessig. En korreksjon av ytre og indre faktorer som utløser faktorer er avgjørende for å hindre tilbakefall av skaden.
I enkelte tilfeller gir ikke konservativ behandling ønsket effekt og tilheling, kan kortison, lav- høy intensitetstrykkbølge behandling, i siste fall operasjon.

Prognosen er ofte et selvbegrensende, og blir bedre med tid og konservativ behandling. Etter operasjon vil en rehabilitering på 4-6 uker være anbefalt for å bli symptomfri og gjenoppta gradvis tilnærming til aktivitet/trening.
enkelte opplever overpronasjon etter løsning av plantarfascien, her kan en behandling være en tilpasning av såler eller ortoser.

Fraktur betyr brudd eller skade på skjelettet. Brudd er vanlig. Barn og eldre har økt risiko for å pådra seg et brudd. De fleste brudd skjer i en ellers frisk knokkel, der kreftene er større enn hva knokkelen kan tåle.

De fleste ankelbrudd forårsakes av fall, vridninger eller forkjærte landinger etter hopp, ofte i forbindelse med utøvelse av forskjellige former for sport og idrett.

Når et brudd oppstår, vil alltid bløtdelene rundt knokkelen også skades, i større eller mindre grad. Ved ankelskader og ved innkilte brudd kan det for eksempel være vanskelig å skille mellom et brudd og en forstuing med skade bare av ligamenter.

Symptomer på bruddskader i ankelen kan inkludere:

Kraftige akutte smerter umiddelbart etter en vridning, fall eller annen skade.
Lyd som høres i skadeøyeblikket (knekk eller smell)
Det føles som om noe gir etter eller brekker i skadeøyeblikket
Kraftig hevelse og væskeansamling i ankelen.
Intens ømhet eller smerter i ankelområdet.
Smertefullt å legge vekt på ankelen eller foten når man står eller går.
Umulig (på grunn av smerte) å bære vekt på den skadde ankelen.
Blåmerker og blødninger under huden.
Smerter i ankelen eller foten som øker i intensitet i forbindelse med aktivitet og blir

bedre ved hvile.
Sko som ikke passer lenger på grunn av hevelse og smerte.
Synlig kul eller misdannelse i ankelområdet

Førstehjelp ved ankelbrudd bør følge PRICE prinsippet for å dempe hevelse og andre akutte symptomer. I en del tilfeller kan diagnosen bare stilles med sikkerhet med røntgen.

Tilhelingen av et beinbrudd begynner praktisk talt i samme øyeblikk som bruddet inntrer. Helingen forløper hurtigere hos barn enn hos voksne og raskere hos friske enn hos svekkede og gamle mennesker. Noen knokler heler hurtigere enn andre, og dessuten spiller bruddets karakter, bløtdelsskader og ernæringen en rolle. Kallusdannelsen tar fra et par og opp mot 16 uker, men etter det går det lengre tid før knokkelen blir like sterk som før. Det er viktig at knokkelen belastes gradvis for at oppbyggingen av kallus kan få det riktige forløpet. Behandling av ankelbrudd avhenger av type brudd og bruddskadens alvorlighetsgrad. Etter et ankelbrudd må man vanligvis gå med gips i 5-6 uker. Enkelte kan ta av gipsen noe tidligere dersom bruddet har grodd tilstrekkelig. Det er viktig at man beveger på tær og kneledd for å opprettholde god sirkulasjon mens man har gipsen på. Dersom tærne blir hvite, misfarget eller hovner opp kan det være nødvendig å fjerne/bytte gipsen.

Tretthetsbrudd, eller stressfraktur som det heter på fagspråket, utgjør ti prosent av idrettsskadene i Norge. Dette er en overbelastning over tid, såkalt mikrobrudd. Tretthetsbrudd oppstår av to grunner. Enten ved at en frisk knokkel må gi etter for en unormalt stor belastning eller ved at en allerede svak knokkel ikke tåler det som vanligvis er en normal belastning. Sistnevnte kan ha opphav i den generelle helsa. Jenter som spiser lite, trener mye og derav mister menstruasjonen er særlig utsatt. Hormonforstyrrelsen som oppstår av at menstruasjonen uteblir fører til en ubalanse mellom cellene som bygger opp og bryter ned bein, dette medfører redusert beintetthet.

For å diagnosere tretthetsbrudd i underben eller fot er MR det mest vanlige. Der ser man på bløtvev, benmargsødem og graden av skaden. Man trenger sjelden gips, men bør bruke en ortose for å avlaste.

Dette er viktig etter tretthetsbrudd er blitt oppdaget:
-Etter sykdom; ikke begynn der du slapp før du ble syk. Øk treningsmengden gradvis.

-Har du trent lite og setter deg et mål om å delta i et løp, vær realistisk. For rask økning av treningsmengde er en sikker vei til tretthetsbrudd.

-Spis nok mellom øktene, særlig jenter er mest utsatt her. Mister du menstruasjonen er veien kort til redusert bentetthet og dermed tretthetsbrudd.

-Bytter du sko, bruk tid på å venne foten til de, kun 1 grads forskjell kan utgjøre stor belastning for foten.

-Gjør gradvis overgang til ny teknikk, som f.eks forfotsløping- selv om denne løpeteknikken kan være mer skånsom for ulike typer kneplager, må overgangen være skånsom.

Forebygge:

- Du kan sammenlikne knoklene med et tre som snur seg etter vinden. Sånn er naturen, den og vi tilpasser oss belastninger over tid. Når du for eksempel begynner å trene igjen etter sykdom, og går tilbake der du slapp før du ble syk setter du deg i risikosonen for en stressfraktur. Akkurat som et tre som står værhardt til kan kroppen tilpasse seg ganske store belastninger, men den belastningen må økes gradvis.

Ankelskader oppstår som følge av ytre påkjenning eller ustabilitet i leddet. Hvordan type skade en blir utsatt for er svært avhengig av skademekanisme, og det skjer sjeldent isolerte skader på leddbåndene.

De ytre leddbånd i ankelen:

Det er særlig tre leddbånd på utsiden av ankelen som er viktige for å stabilisere

ankelen for å unngå at foten vris innover. Skade på de ytre leddbåndene i ankelen

er en av de vanligste skadene i kontaktsport. De klassifiseres fra Grad 1 til 3,

og avhenger hvor mange av leddbåndene som er avrevet, og om det er total eller

delvis avrivning i leddbåndene.

De indre leddbånd i ankelen:

Skader på indre leddbånd i ankelen er mindre vanlig, men kan forekomme særlig i

idretter som fotball (f.eks. spark på utsiden av ankelen). De indre leddbåndene

stabiliserer ankelen mot å falle innover og at foten vris utover. Indre leddbånd

skader i ankelen er ofte kombinert med brudd i ankel eller skade i bindevevsdraget

mellom leggbena (syndesmosskade).

Symptomer og diagnose:

Symptomene som opptrer er oftest hevelse og ømhet i underkant av ankelknoken. Det kan ofte være vanskelig å skille mellom leddbåndskade og brudd grunnet økt hevelse.
Diagnosen stilles klinisk, men røntgenundersøkelse kan foretas for å utelukke brudd eller skade på syndesmosen.

Behandling

PRICE-prinsippet bør iverksettes akutt og ivaretas de første 24-48timene ved bruk av ising, heving av foten for å redusere blødning, avlastning med krykker og særlig god kompresjon rundt ankelleddet med støttebandasje. I råd med helsepersonell bør bruk av NSAID- behandling foretas, som fører til god smertelindring og muliggjøre raskere mobilisering av skaden. Dette anbefales å gjøre i 4-5 dager. Vektbæring, helst uten krykker bør begynnes etter 24-48 timer.

Det anbefales å ta tidlig kontakt med en terapeut for å starte rehabiliteringen med funksjonelle øvelser, instruksjon av tapeteknikk eller tilpasning av ortose.

Prognosen er bra for både indre og ytre leddbåndskader i ankelen. Det tar ofte noe lengre tid med rehabilitering for de indre leddbåndskadene. Leddbåndene tilheles regelmessig etter 4-12 uker, dette avhenger noe av håndtering av skaden i den akuttfasen, tidligere skade og hvilket aktivitetsnivå personen skal tilbake til. Jo tidligere og bedre akuttbehandling, jo bedre er som regel prognosen.

Forebygge

Dersom du har hatt et overtråkk tidligere bør det legges vekt på ankelstabilitets øvelser gjennom karrieren, særlig i idretter som krever retningsforandringer, hopping, kontaktsport og uforutsigbare bevegelser. Forbyggende treningsprogram kan du få hos oss.

Muskelskader